Dokumentavgift er en avgift som må betales for å utstedelse av enkelte dokumenter. Dette gjelder blant annet skjøter, kjøps- og salgsbrev og testamenter. Dokumentavgiften for en skjøte er for eksempel på 2,5% av skjøtens verdi. Dokumentavgiften for et kjøpsbrev er på 1,0% av kjøpesummen.
Dokumentavgiften skal betales til Statens kontrollkasse, og skal være betalt før dokumentet kan tinglyses. Dersom dokumentavgiften ikke betales, kan dette medføre at dokumentet ikke blir tinglyst, og dermed ikke gjeldende.
Dokumentavgift – hva er det, og hvordan fungerer det?
En dokumentavgift er en avgift som må betales for å gjøre et dokument gyldig. Dokumentavgiften kan være en fastsatt sum, eller den kan beregnes på grunnlag av dokumentets verdi. Dokumentavgiften skal sikre at det offentlige får dekket sine kostnader ved å tilby tjenester som involverer dokumenter, og for å motvirke svindel og bedrageri.
I Norge er det vanlig å betale en dokumentavgift når man skal søke om et pass, visum eller reisedokumenter. Dokumentavgiften kan også kreves ved registrering av et ekteskap eller et barn, ved opprettelse av et testament eller en arverett, eller ved overføring av fast eiendom.
Dokumentavgiften kan betales i en rekke forskjellige former, for eksempel kontant, med bankkort eller med kredittkort. Dokumentavgiften skal normalt betales når dokumentet blir utstedt, men det kan også være mulig å betale den på forhånd.
Dokumentavgiften er ikke til å forveksle med eventuelle gebyrer som må betales for å bruke tjenesten. For eksempel vil det ved søknad om et pass ofte være et gebyr for å få passet utstedt på dagen, eller for å få det sendt i posten. Gebyrene dekker ikke de kostnadene som det offentlige har ved å tilby tjenesten, og er derfor ikke avgiftspliktige.
